Megardsdalen

Jeg får ofte spørsmål om jeg ikke lengter hjem til nordvestlandet til fjell og flott natur. Jeg må innrømme at det gjør jeg ofte, og når jeg ser webkamera over Sykkylven som viser slikt nydelig vær som det er der oppe akkurat nå, da lengter jeg etter en fjelltur. Her er det for tiden grått og kjedelig med regn og tåke. Jeg skal ikke klage for jeg bor på “riktig” side av Nesodden og har nydelig utsikt ut over Oslofjorden.  Når hjemlengselen blir for stor, så må jeg se gjennom bildene mine. Her vil jeg dele noen med dere som er innom siden min.

Etter å ha gått i en times tid kommer vi til Heimstevatnet som ligger mellom Hundatind på 1233 meter og Skopshorn på 1226 meter. På baksiden av fjellet ligger Hjørundfjorden. I Megardsdalen er der fire vann etter hverandre.

Tanten min, Edit, er min trofaste følgesvenn på de fleste turer. Her har vi hoppet fra sten til sten ved utløpet av Storvatnet. Det er ikke alltid like lett å komme seg over alle bekkene som er unormalt store på grunn av alt regnet som har vært på Vestlandet i sommer.

Denne nydelige dagen i september gikk vi opp til Tverrfjellet, og utsikten her fra er jo fantastisk. Vi ser helt ut til Ålesund og øyene utenfor og langt ut i havet.

Tverrfjellet ligger mellom Megardsdalen og Riksheimsdalen. Storvatnet kan sees ned til venstre. Kondisen er ikke den aller beste, har gått alt for lenge på flate veier på østlandet :)

Mot enden av Tverrfjellet med Trollvatnet i forgrunnen. Fjell så langt øyet kan se.

Min fetter Paul og tante Edit ved Trollvatnet.  Riksheimsdalen kan sees i det fjerne.

På vei hjem etter en fem timers tur med innlagte matpauser med kjeks,sjokolade og Pauls store overraskelse, 1 1/2 liter pærebrus på deling. Oscar Syltes pærebrus er et sunnmørsfenomen, kjempegodt :)

Deler av Hundeidvik i forkant, Solevåg på motsatt side av Storfjorden, Moa og Ålesund lenger ut mot havet.
Det er gjer godt for kropp og sjel etter en lang tur i kjende trakter i min barndoms dal, hver gang jeg er hjemme i Hundeidvik må jeg en tur i dalen, da kan jeg reise ned igjen til Nesodden med god samvittighet.

Eplekake

Dette er en gammel oppskrift som jeg fikk av min svigermor på 70 tallet. Opprinnelig var det en eplekake som ble stekt i en springform i to lag med epler. Jeg lager den i en langpanne i ett lag med epler, noe jeg synes gir en saftigere kake.

Langpanneeplekake

300 gr. sukker
300 gr.smør
425 gr. hvetemel
6 egg
3 ts. bakepulver
ca.1 dl. melk (til passe deig)
5-6 norske litt syrlige epler.

Rør smør og sukker hvit, bland i egg og hvetemel med bakepulver
vekselsvis og spe med melk.

Kle en langpanne med bakepapir, hell i røren
og  bre den jevnt ut over.
Dryss over sukker og kanel.

Legg eplebåter tett i tett i det mønster du ønsker og dryss
over mer sukker og kanel.

Stekes i 25-30 min i 200 grader midt i ovnen.

Serverse lunken med pisket kremfløte og/eller is.

MMmmm

Vakre Hjørundfjord

Min bror inviterte meg og min mor på båttur inn gjennom vakre Hjørundfjord en nydelig søndag i september, da vi egentlig skulle vært på tur med hurtigruten. Hjørundfjorden er en vakker fjordarm til Storfjorden den ligger mellom Sykkylven og Ørsta kommune. Denne helgen var det nydelig vær med sol og vindstille, så noen seiling ble det ikke, men koselig var det likevel.

 

Vakkert til under bratte fjell ligger gården Strandabø. Noe ensomt må det ha vært å bo der, uten veiforbindelse, nesten umulig å gå over fjellet og langt til nærmeste nabo. Rett over fjorden ligger kjente fjelltopper som blant annet Jønshornet som rager 1419 meter over havet.

Bilde under ble tatt i mai 2010

Dette er populære fjell å gå tur i, sommer som vinter.

På Molaupen var det tidligere bebyggelse, nå er det bare rester av murene igjen mellom alle trærne. Fjelltoppen ligner ett troll som sitter og skuer innover fjorden, ikke sant?

Fikk også sett en stor ørn som fløy langs land, den var desverre for langt unna til å få tatt bilde av uten telelinse.

Vinteren 1971 gikk det et snøras ned gjennom Molaupskaret, og syv menneske omkom da de skulle redde ned noen geiter. Fjellene rager 1200-1300 meter over havet, en kan bare tenke seg hvordan det kan være om vinteren med masse snø. Det går mange snøskred hver vinter langs hele fjorden.

Nordangsfjorden er en liten fjordarm litt over halvveis inn Hjørundfjorden, og innerst finner vi den lille bygda Øye, med en liten fin brygge å fortøye til. Det er koselig å gå i land å se på severdigheter.

Min bror og mor foran det berømte Hotel Union Øye, flittig brukt av de som går på fjelltur til Slogen. En erværdig perle som ble gjort kjent av Toppen Beck i et av programmene fra tv-serien  Herskaplige, som gikk på tv fra 1997-2006. Mange berømte personer har overnattet på hotellet, og mange rom har blitt oppkalt etter dem. Alle gamle hotel har et spøkelse, så også dette hotellet :)

 

Slogen er det spisse fjellet som rager 1564 meter over havet. Den toppen er et “must” for alle som liker å bestige fjelltopper. Til og med Dronning Sonja og Drillo har vært der :)

Jeg var der sammen med kolleger fra Sykkylven sykehjem på slutten av 1990 tallet. For den som har høydeskrekk kan det være tøft, men samtidig utrolig deilig å ha sprengt noen grenser.

Fra fergeleiet Leknes ved Urke, ser vi ut mot begynnelsen av Hjørundfjorden og utover mot Storfjorden. Hele fjorden er 33 km lang, men her fra og hjem til Hundeidvik er det bare halve lengden.  To timer senere steg vi i land nettopp der, og en fantastisk tur var slutt.

Nedturen

Drømmeturen vår gikk bokstavelig talt opp i røyk. Der stod vi ved kaien og ventet på hurtigruteskipet  MS Nordlys. Den var førti minutter for sent ute da den endelig kom til syne rundt neset mot Ålesund. I syv minutter fikk vi nyte synet før det uvirkelige hendte, kullsvart røyk kom veltende fra skorsteinen og skipet svinget mot land og ble liggende og drive. Dette bildet ble tatt kl.09.18

Vi var flere som stod på kaien og lurte på hva er det som skjer?  Det er ingen tvil, det brenner i motoren og mer røyk velter utfra dørene bak skorstein. Det ser ikke lyst ut for videre tur med dette skipet. Og vi som har sett så fram til denne turen.

Allerede i januar bestilte vi billetter, min mor hennes to eldste søstre og meg på en tur retur Ålesund Kirkenes. Siden de bor i Sykkylven var det naturlig å starte turen fra Ålesund.

Jeg kom til Ålesund kvelden før, onsdag den 14.september med ett av Norwegians nye flotte fly til Vigra flyplass, og videre med minibuss til et Thon hotel ved Skansekaia, der hurtigruten legger til. Etter en god natts søvn var jeg tidlig oppe og i nitiden gikk jeg de få meterne ned til kaien hvor resten av reisefølget ventet.

Endelig skal det bli tur…

 

Vi innså, om enn motvillig, at det blir ingen tur i dag.

Etter hvert ble det hektisk aktivetet på kaien, brannbiler og dykkerbiler dukket opp. To taubåter dro ut til skipet og fikk trosser ombord for å hindre den fra å drive til lands.

Vi kunne ikke se noen passasjerer der vi stod, men vi fikk høre etterpå at de stod på andre siden for å slippe unna den giftige røyken, mens de gikk i livbåtene.

Vi ble bedt om å forlate kaiområde for å gi plass til mer hjelpepersonell var underveis. I løpet av noen få minutter  kom det mange ambulanser mens skipet ble slept mot kai.

 

Vi gikk til et konditori og fikk oss noe mat og noe varmt å drikke. Det var en uvirkelig stemning, og vi visste ikke helt  hva vi skulle gjøre, før en times tid senere. I mellom tiden ble mobilen flittig brukt til nærmeste familie, venner og arbeidskolleger som hadde fått med seg nyheten. Jeg fikk også telefon fra en journalist fra Aftenposten, hvor jeg senere ble sitert på aftenpostens nettsider, kjendis for en liten stund :)

Vi fikk beskjed om at alle måtte møte opp på Rica Parken hotel for videre informasjon. Mitt søskenbarn Paul som var sjåfør for damene, kjørte oss til hotellet. Nesten alle passasjerer var kommet dit da vi kom, og alle måtte skrive seg inn med navn før vi fikk gå inn i den store salen. Det låg en eim av røyklukt over hele hotellet, men stemningen var fattet og rolig.  Det ble gitt informasjon fortløpende om skipet, besetning og hva som videre skulle skje. Det var utrolig trist å få høre at to var omkommet og flere alvorlig skadet. Da følte vi att vår skuffelse ble liten i forhold til sorgen mange andre opplevde. Alt var profesjonelt organisert, personer fra kriseteamet gikk rundt og snakket med alle som trengte noen å snakke med. Alle skulle få middag og overnatting, medisiner og andre nødvendige ting, for mange passasjerer hadde flyktet fra penger, mobiler, pass, klær og sko. De fleste hadde sittet og spist frokost da de kjente røyklukt og etterhvert forstod at dette var alvor, og måtte derfor gå i det de hadde på  seg der og da.

Vi som skulle ha gått ombord på hurtigruta i Ålesund ble fortalt at det var liten sjanse å få bli med en ny båt dagen etter, så vi valgte å dra hjem. De noterte navn og telefonnummer, siden de skulle ringe senere. Rundt klokken 6 samme kveld fikk vi beskjed om at vi kunne få ny tur i oktober, men da har jeg desverre ikke mer ferie. Så da var det ikke annet å gjøre enn å avbestilte hele turen. 

Selvsagt er vi skuffet for å gå glipp av en fantastisk tur langs norskekysten, men samtidig er vi lettet for at vi ikke var ombord når dette skjedde. Tusen tanker og spekulasjoner om hva som kunne ha skjedd hvis….  om dette hadde skjedd om natten på åpent hav….. i dårlig vær…etc… det kunne ha gått mye verre. 

Vi snakker om å bestille ny tur til neste år, vi får se… En  tur med hurtigruten skal det bli en eller annen gang, helt sikkert.

Nedtelling….

 

I dette regnværet er det kjekt å ha noe å se fram til.  I januar så bestilte jeg en tur med hurtigruta fra Ålesund til Kirkenes tur retur med M/S Nordlys. Lite ante jeg da at hele turen skulle sendes dirkete på NRK 2. Jeg var en flittig seer og fikk med meg så pass mye av turen, at det ga mersmak.  Så den 15.september drar vi kl.9.30 fra Ålebyen, min mor og mine to eldste tanter blir med. 

Jeg kommer til å blogge fra turen, så følg med

Hagen 23.august 2011

 

Endelig begynner blåbærene og modnes og smaken er super……Mmmmm

Det er ikke bare jeg som liker blåbær, det gjør også iberiasneglen.  Den fikk en neve salt i stedet, babarisk…, men blåbæra mi får den ikke  :-)

Blodbegeren er blitt ganske stor, eller skal jeg si lang… I slutten av mai fikk jeg noen planter som Krepsemor har dyrket fram fra frø til små planter. Har er tre stykker plantet sammen i en krukke.  Så nå er spørsmålet hvordan jeg overvintrer denne?

Blomsten på Bougainvillean kom sent i år, men nydelig er den. Selve blomsten er unnseelig, det er de fine bladene rundt som gjør det hele. Edderkoppen liker den også, hvis en ser nøye etter på bildet, kan en se det fine nettet den har laget.

 

I flere år har jeg hatt denne bougainvillean, den har hatt lange spinkle grener som har vært vanskelig å plassere. Så i år fikk den større krukke og noe å klatre i, så nå har den begynt å trives. Jeg har tatt den inn i stua hver høst og ut igjen om sommeren når nattefrosten er over. Problemet når jeg tar den inn er at den mister alle bladene og blomstene tørker inn. Har noen gode råd i forhold til hvordan jeg kan beholde den grønn lengst mulig?

Weekend i Oslo

Vi har hatt en fortreffelig helg i hovedstaden med musikk, mat og kultur. Etter noe diskusjon fram og tilbake ble et bestemt at vi tar seilbåten i til Herbern Marina.  Da slipper vi å være avhengig av å ta nesoddbåten hjem etter fredagskveldens begivendhet.  Så torsdagskvelden dro min bedre halvdel til hovedstaden i regn og tåke med seilbåten, men hva gjør man ikke for flott musikk?

Siden jeg skulle på jobb fredag, dro jeg til hovedstaden så snart jeg var ferdig på ettermiddagen. Etter litt shopping, ny dongeribukse og topp, var jeg klar til kvelden.

Min bedre halvdel hadde avtalt med en spillekompis fra Sunnmøre med frue om å møtes på Two Dogs for en liten kald forfriskning før konserten med Brad Paisley begynte. 

Konserten vart en opplevelse fra begynnelse til slutt. En fantastisk gitarist, sanger og showmann, ikke ett stille sekund. Det gikk fra den ene melodien til den andre uten pause mellom. Virkelig verdt pengene og ventetida fra april, da vi fikk tak i billettene.

Her fremfører han Whiskey Lullaby.  (bildet er lånt fra Country4you.com)

Kvelden ble avsluttet med en nydelig middag på Hereford Steakhouse ved jernbanetorget. Bedre biff er knapt mulig å få, den var så mør att kniven bare gled gjennom og den smeltet i munnen, fantastisk…. avsluttet med crème brûlée.

.Minuset med å spise middag i 23 tiden er at man blir såååå trøtt :) så det ble en kamp å holde seg våken….ut over natta.

Lørdagen ble en våt opplevelse med torden, lyn og masse regn. I to tiden lettet det så pass at vi kunne spasere i byen. Jeg syntes det var på sin plass å ta seg en tur til Nasjonalgalleriet. Det er et ”must” og etter ni år på Østlandet så var det på tide….

Lørdagsregn sett fra båten

Det er faktisk kjekt å gå der å se på alle flotte malerier som en bare har sett på bilde og i bøker. En blir imponert av hva enkelte får til av naturtro bilder av natur, himmel, personer og av dyr.  Men også skildring av livet både i by og på landet, og i tillegg ikonmalerier og religiøse bilder.

De hadde også laget til en separatutstilling av Erik Werenskiold. Der var utstilt hans flotte tegninger og malerier som vi finner blant annet i bøkene om Norske Folkeeventyr. Denne utstillingen står  til  september.  Ellers så var Skrik og Madonna til  Edvard Munch på plass :)

Senere på kvelden møtte vi våre venner fra Sunnmøre igjen på Aker brygge for å spise middag på D/S Louise.  Der koste vi damene oss med  blant annet en nydelig fiskesuppe.

Tusen takk for en hyggelig helg Anne-Mari og Jarle, dette gjør vi gjerne flere ganger.

Søndag kom med sol i 11 tiden og etter frokost eller brunsj? dro vi hjem i kuling fra sør og vinden rett i mot og uvanlige høye bølger for å være i Oslofjorden.

En ting er sikkert det er kjekt å være turist i eget hovedstad, men du verden hvor dyrt……:)