Drømmeturen vår gikk bokstavelig talt opp i røyk. Der stod vi ved kaien og ventet på hurtigruteskipet MS Nordlys. Den var førti minutter for sent ute da den endelig kom til syne rundt neset mot Ålesund. I syv minutter fikk vi nyte synet før det uvirkelige hendte, kullsvart røyk kom veltende fra skorsteinen og skipet svinget mot land og ble liggende og drive. Dette bildet ble tatt kl.09.18
Vi var flere som stod på kaien og lurte på hva er det som skjer? Det er ingen tvil, det brenner i motoren og mer røyk velter utfra dørene bak skorstein. Det ser ikke lyst ut for videre tur med dette skipet. Og vi som har sett så fram til denne turen.
Allerede i januar bestilte vi billetter, min mor hennes to eldste søstre og meg på en tur retur Ålesund Kirkenes. Siden de bor i Sykkylven var det naturlig å starte turen fra Ålesund.
Jeg kom til Ålesund kvelden før, onsdag den 14.september med ett av Norwegians nye flotte fly til Vigra flyplass, og videre med minibuss til et Thon hotel ved Skansekaia, der hurtigruten legger til. Etter en god natts søvn var jeg tidlig oppe og i nitiden gikk jeg de få meterne ned til kaien hvor resten av reisefølget ventet.
Endelig skal det bli tur…
Vi innså, om enn motvillig, at det blir ingen tur i dag.
Etter hvert ble det hektisk aktivetet på kaien, brannbiler og dykkerbiler dukket opp. To taubåter dro ut til skipet og fikk trosser ombord for å hindre den fra å drive til lands.
Vi kunne ikke se noen passasjerer der vi stod, men vi fikk høre etterpå at de stod på andre siden for å slippe unna den giftige røyken, mens de gikk i livbåtene.
Vi ble bedt om å forlate kaiområde for å gi plass til mer hjelpepersonell var underveis. I løpet av noen få minutter kom det mange ambulanser mens skipet ble slept mot kai.
Vi gikk til et konditori og fikk oss noe mat og noe varmt å drikke. Det var en uvirkelig stemning, og vi visste ikke helt hva vi skulle gjøre, før en times tid senere. I mellom tiden ble mobilen flittig brukt til nærmeste familie, venner og arbeidskolleger som hadde fått med seg nyheten. Jeg fikk også telefon fra en journalist fra Aftenposten, hvor jeg senere ble sitert på aftenpostens nettsider, kjendis for en liten stund :)
Vi fikk beskjed om at alle måtte møte opp på Rica Parken hotel for videre informasjon. Mitt søskenbarn Paul som var sjåfør for damene, kjørte oss til hotellet. Nesten alle passasjerer var kommet dit da vi kom, og alle måtte skrive seg inn med navn før vi fikk gå inn i den store salen. Det låg en eim av røyklukt over hele hotellet, men stemningen var fattet og rolig. Det ble gitt informasjon fortløpende om skipet, besetning og hva som videre skulle skje. Det var utrolig trist å få høre at to var omkommet og flere alvorlig skadet. Da følte vi att vår skuffelse ble liten i forhold til sorgen mange andre opplevde. Alt var profesjonelt organisert, personer fra kriseteamet gikk rundt og snakket med alle som trengte noen å snakke med. Alle skulle få middag og overnatting, medisiner og andre nødvendige ting, for mange passasjerer hadde flyktet fra penger, mobiler, pass, klær og sko. De fleste hadde sittet og spist frokost da de kjente røyklukt og etterhvert forstod at dette var alvor, og måtte derfor gå i det de hadde på seg der og da.
Vi som skulle ha gått ombord på hurtigruta i Ålesund ble fortalt at det var liten sjanse å få bli med en ny båt dagen etter, så vi valgte å dra hjem. De noterte navn og telefonnummer, siden de skulle ringe senere. Rundt klokken 6 samme kveld fikk vi beskjed om at vi kunne få ny tur i oktober, men da har jeg desverre ikke mer ferie. Så da var det ikke annet å gjøre enn å avbestilte hele turen.
Selvsagt er vi skuffet for å gå glipp av en fantastisk tur langs norskekysten, men samtidig er vi lettet for at vi ikke var ombord når dette skjedde. Tusen tanker og spekulasjoner om hva som kunne ha skjedd hvis…. om dette hadde skjedd om natten på åpent hav….. i dårlig vær…etc… det kunne ha gått mye verre.
Vi snakker om å bestille ny tur til neste år, vi får se… En tur med hurtigruten skal det bli en eller annen gang, helt sikkert.
