Årets skreimiddag

Det har etter hvert blitt en tradisjon å samles på en restaurant for å smake på årets skrei sammen med gode venner. I tre år har vi møttes i slutten av februar på forskjellige spisesteder som gjerne har fått gode anmeldelser fra såkalte matkjennere.
I år fikk Lofoten fiskerestaurant de beste anbefalinger, så bord ble bestilt for ett par tre uker siden.
Vi ble tatt vel imot og vist til vårt bord, og snart var vi godt forsynt med vann, øl og vin og stemingen var på topp.
Før vi skulle spise fikk vi beskjed om att de hadde lite leve,r så det kunne vi bare få ved første servering. For min del var jeg mest opptatt å få rogn da jeg synes den er best. Vi fikk bare en liten rogneskive til skreien,  og da jeg ba om mer, jeg beskjed om å betale 35 kroner ekstra?!
Skreien smakte fortreffelig og vi fikk gode mandelpoteter til sammen med smørfett. Mmmm nydelig. Som drikke til fikk vi anbefalt en rødvin som heter Côthes Du Rhône, nydelig....

Vi klarte ikke å spise opp all leveren, så da tenkte vi att da får vi vel resten til andre runde, men nei, den fikk vi ikke tilbake, i stedet fikk vi to skiver med rogn, supert for meg, men en skuffelse for andre.

Gode og mette ble vi i allefall, alt for mette, hadde ikke plass til dessert.  Hehe.............
Hvis jeg skal sammenligne med andre spisesteder vi har vært på, så vil jeg si at denne kommer på en god annenplass.

Men jeg vil holde en knapp på Engebret. Der fikk vi rikelig av alt, uten å måtte betale ekstra i tradisjonsrike lokaler, så neste år møtes vi nok der.

Det ser da godt ut, ikke sant?

En vanlig lørdag

Det deilige med en fridag er å ikke gjøre noen ting... Har jo vært på butikken og vasket opp, det er jo litt det da.... Ellers så står tv en på med sine sportssendinger fra skiskyting, skiflyging fra Vikersund og utfor . Har fått med meg bare bruddstykker av det hele mens jeg har lest avisen,vasket opp og blogget.
Da vår yngste sønn flyttet til egen leilighet i hovedstaden fikk vi tilbake loftstuen vår, den har min bedre halvdel innredet til musikkstudio. Så bak all sportstøyen sitter jeg å lytter til nydelig gitarspill..oppatt og oppatt, han blir liksom ikke helt fornøyd hehe.

Han holder på med å legge gitar på en melodi som en bekjent av oss skal spille inn på sin nye cd. Musikk har vært en daglig ting gjennom vårt samliv. Er man gift med en gitarist så må en bare finne seg i at det øves sent og tidlig.Men jeg tror ikke jeg har bedt han noen gang om å holde opp, bare dempe seg litt, hehe.

 Sant skal sies så har han spillt lite de siste årene,men nå har lysten til å spille våknet igjen. Så til sommeren blir det festival.

Nesten hver helg i mange tiår har jeg vært en såkalt musikerenke, mens han har reist land og strand rundt og spredd musikkglede, har jeg holdt fortet hjemme. Jeg har selvfølgelig vært med på mange fantastiske spillejobber alt fra bygdedans, hotelljobber,konserter i inn- og utland, danskebåten og båten  fra Bergen til Newcastle opp til flere ganger. Nå begynner dette å bli noen år siden, men det er gøy å mimre litt av og til.

Det er slike dager som dette att tankene flyr tilbake og mange minner dukker opp. Tenk hvor mye moro som kunne havnet på en blogg....

Kanskje det er noe jeg kan komme tilbake til ved en annen anledning?

Slik høres det ut her i huset.

En gitar alene høres jo litt kjedelig ut.
Gitarklimpring

Men sammen med resten, høres det jo fint ut.
Ferdig resultat

Lengter mot vår

Våknet til nysnø og blå himmel i dag og etterhvert kom sola krypende over åskanten. Gradestokken krøp så vidt over null og jeg måtte ut. Etter å ha måket  vekk snøen foran inngangpartiet og garasjen, bestemte jeg meg for å se hvordan båten vår har klart seg i det siste.

Jeg har ikke vært der siden før jul.  En unnskyldning må man ha, for å utsette forefallende husarbeid ( jeg jobbet hele helgen), samtidig som jeg får nyte det fine været og får gratis trim på kjøpet.

Husarbeidet blir ikke gjort av seg selv, så jeg når det vel igjen..hehe.

Båten vår ligger så vakkert til på vestsiden av Nesoddlandet i marinaen på øya Kavringen.

Kavringen er den øya som ligger nærmest land,  og utenfor ligger den største øya, Ildjernet. Vår båt ligger på sjøen og ikke slik som mange andres, at den vinterlagres på land.

Vi synes det er greit å kunne ta den i bruk så tidlig vi ønsker, og slippe å være avhengig av heisekran og båtpuss før vi får den på sjøen.

Nå er den så pass klar att om vi vil kan vi starte motoren og reise hvor vi vil og når vi vil. Vi trenger bare å tømme den for frostveske og fylle opp vanntankene, og så må naturligvis seilene på plass. Det tar ikke mer enn en ettermiddag eller to...

I allefall så har båten det utmerket der den ligger og duver i sjøen. Det er ikke så mye is i havna i år som i fjor og det er bra. Håper det fortsetter sånn.

Inne i båten er det to pluss grader og brønnen er helt tom for sjøvann, heldigvis ingen lekkasje så langt.

Vi har en liten varmeovn på 500 watt som holder temperaturen rundt null.

Denne lille øya heiter Suteren og skjermer godt for
vind og sjø som kommer fra sør.

Helgekos

I august 2010 var jeg og min bedre halvdel og ett vennepar på langweekend i Brussel, en flott by med spennende arkitektur,med en miks av gammelt og hypermoderne. Det kan jeg skrive mer om en annen gang.

Vi hadde en koselig helg med mase god mat. I alle dessertmenyer stod det belgisk vaffel. Siste dagen knakk jeg sammen og bestilt... Nam nam.

Jeg måtte bare forevige denne herligheten.
Den er minst like god som den ser ut til.

På google finnes mange oppskrifter så det er bare å velge den du trur er best.

God helg til alle lesere.

Blomkål og brokkollimos

Det finnes mange oppskrifter på nettet på denne mosen.
Til to peroner bruker jeg:

1/2 blomkål

1/2 brokkolli

Noen biter med sellerirot

2 ss smør

salt

pepper

ca. 1dl matfløte

Kokes til de er nesten møre( ca.10 min). Slå av alt vannet. Jeg bruker stavmikser, miks den så fin du ønsker. Ha så i smøret( må være meierismør) og salt og pepper. Rør i matfløt til passende konsistens. Ett meget godt alternativ til potetmos for den som vil satse på lavkarbokost.

Favoritt frukt

En av de beste fruktene jeg vet om er sharon, en lekker liten sak med gul/oransje farge på størrelsen med en middels tomat.

Sharon er videreutviklet fra en annen frukt som heter kaki, som jeg ikke kjenner til. Opprinnelsen er så sent som på 1980 talet og kommer fra Sharondalen i Israel.

Mitt første møte med frukten var via en arbeidskollega fra Jordan for 12-13 år siden. Etter det har den blitt mitt førstevalg av frukt når jeg finner den i fruktdisken.

Sharon har ikke garvesyre og kan spises umoden, men jeg synes den er best når den er nesten moden, og ikke for bløt.

 Smaken er litt aprikosaktig med en anelse vanilje og samtidig kan den være litt syrlig. Jeg spiser den som et eple,den er nydelig i fruktsalat, og kan brukes sammen med ost og kjeks og til kjøtt.

Sharon inneholder mye karoten som omgjøres til A- vitamin i kroppen, 100 g dekker dagsbehovet for A- vitamin. Den inneholder også en del C-vitamin og mineraler, særlig kalium.

Siden jeg er allergisk bl.a. mot eple,pære og plommer synes jeg det er herlig når det dukker opp frukter som jeg kan spise uten å få kløe i munn og gane. Er det noen andre som har erfaring med det samme?