Kroatia del 2

Når en ferdes på sjøen så er det ikke å fornekte at det blir tatt mange bilder av båter.  Til større de blir til mer stum kan en bli. Det var mange WOW!!!!!  som kom som sukk og stønn og grenselaus beundring. Men til større båter til mer mannskap må de ha. Gleden for vår del, er å kunne styre skuta selv og følelsen det gir å kunne finne frem og mestre forholda som de er. Men klart å få frokostbordet dekket med duk og krystall, sølv og porselen er ikke å forakte i allefall av og til, men det får bli en annen gang. Jeg er fornøyd med å få en brødskive i hånden å vandre på dekk når det passer :)

Dette er en det de mest spesielle båtene vi så.  Original moderne design i stålgrå finish bragte tankene til Star Wars filmene.

På vei mot Hvar møtte vi denne farkosten. Sikkert en som ikke klarte å bestemme seg båt eller bil? Skitt… jeg tar begge…. og bilen ble løftet om bord :)

Jeg satt med hjertet i halsen da en stor båt passerte og bølgene fikk båten til å vugge voldsomt, men det gikk bra.

Kontrasten blir stor når dette” beistet” kom dundrende inn med hekken mot brygga i alt for stor fart og traff med en smell så plasbitene føk og vannspruten av motorene bak laget fontene på brygga. Det er dagens høydepunkt å sitte å se på når andre legger til, det er hver sin gang.  Vi unngikk tabber denne gang, det er viktig å drille mannskapet godt før en begynner, slik at alle vet hva som skal gjøres.

Her gjøres ett nytt forsøk og denne gangen gikk det veldig bra. Stakkers mannskap de måtte ta seg en røyk etterpå  for å roe nervene. Det var to unge jenter som hadde ansvaret for fenderne mot brygga.

Båten er bygd i 2010 den har tre motorer med 2400 hk hver, toppfart 32 knop. Den har 10 store gjestelugarer og koster 18.5 mill €  den er 45.5 meter lang, ca 150 fot, vår er 46 fot!! Opplysningene fann vi på Boat International.

Vår båt ligger nærmest, her har vi akkurat lagt til marinaen i Milna. Lite ante vi da att neste gang vi kommer så herjer en voldsom skogbrann på øya Brac.

Denne marinaen var den fineste vi lå i, sanitæranlegget var helt nytt, rent og  passelig avstand til sentrum av byen. Planen var å komme tilbake til Milna siste kvelden for det var passelig avstand til Trogir.

Fortsettelse følger.

Årets ferie går til Kroatia

Allerede i februar var planene klare; vi skal til Kroatia på seilbåtferie!!!! Vi har lyst å seile i sol og varme til en forandring, liggende på dekk i bikini og nyte livet i varmt badevann med drinken i hånden og båten på skeive og livet er en drøm :)….. Og slik ble det.

Vi hadde bestilt en  Bavaria 46 cruiser med plass til alle som skulle være med, tilsammen 6 voksne og 3 barn på 4, 5 og 10 år. Vår sønn fra Sykkylven med samboer og hennes to døtre, og ett vennepar som bor på Fetsund med sin sønn. En hyggelig gjeng å ha med på tur, viste det seg.

Siden min bedre halvdel skriver blogg hver gang vi er på båtferie, og han er min følger med C`est la Vie, så kan den som vil klikke seg inn på den bloggen og lese om reisen dag for dag. Så får jeg være talsmann for spinnesiden, og skrive litt om alt.

Vi ankom Trogir tidlig ettermiddag fredag den 8.juli i 31 varmegrader og strålende sol. Sola strålte hver dag fra en skyfri himmel og temperaturen lå mellom 30 og 41 grader. Ikke for å klage altså, men 41 grader var noe for varmt, selv på en båt.

Trogir er en liten vakker by med mye gammel bebyggelse som det var fasinerende å vandre i.

Smale gater med blankpolert gatestein er en gjenganger i Kroatia. Selv om vi gikk der i flere timer, så ble det ikke den store handelen ut av det, noen postkort, hårstrikk og en skulderveske. Men det kommer helt sikkert andre muligheter…..

Spir og tårn i alle fasonger med dekorative utsmykninger. Desverre kunne vi fortsatt se skader på bygninger etter krigen som var på 90 tallet.

Langs promenadegaten ligger det flotte båter på rekke og rad. Dette er båter som tar med turister på dagsturer, vekesturer på badeferie og øyhopping med sykler.

Båthavna hvor vi skal hente båten ligger på andre siden av Trogir. Byen er delt i to av en kanal med en hevebro over. Lørdag  i 14 tiden skal båten være klar. På lørdag mens båtens papirer blir gjennomgått går vi damene til Konzum matbutikk og hamstrer mat for flre dager. Ikke minst vann, litervis på 6 liters kanner og små halvliters flasker som vi drikker av hele tiden.

 

Med så mange mennesker om bord blir det lett kaos. Det å lage middag om bord ble en varm fornøyelse i ei bysse som var glovarm med gassblussen på fult, for ordentlig middag må man ha. Vi hadde biff og salat, pastagryte, pølser og potetstappe Chili con carne, uten chili, men alt smakte godt. Vi hadde bestemt att vi også skulle spise halvparten på restaurant for å slippe å koke middag hver dag, det er jo ferie…

Vi prøvde å lage felles frokost, men etterhvert fant vi ut at alle får lage til seg selv når det passer. Noen ville bade først, andre var sultne og ville spise først så det ble greiest sånn.

Med tre barn ombord så blir det fort mye oppblåsbare ting, så når båten er under fart var det greit å fylle gummibåten med madrasser og hvaler, ringer og jeg vet ikke hva.

Gummibåten var ikke stort å skryte av, stort hull fremme,slik att den vart fylt med vann, og påhengsmotoren fikk vi ikke til å virke, så gummibåten ble for det meste liggende fremme på dekk. Svømmeføtter, snorkler og masker og armringer ble oppbevart i små stuerom på dekk så alt gikk egentlig ryddig og greitt når alle passet sine saker.

Bading fra båten. Selv om båten ikke går for motor, mens vi bader, så driver den med strømmen. Så en line med redningsbøye og badering ble knytt fast for å ha noe å gripe tak i. Her bader vi  mellom øyene Hvar og Brac på vei til en plass på svai ved den lille øya Zecevo ved byen Jelsa på øya Hvar. Denne dagen vart det målt 41 grader i området. Da er det godt å få kjøle seg ned.

Det kan fort bli litt kjedelig om bord, så nye ting må prøves. Å svinge seg fra bommen ut over sjøen var gøy ei stund. Det var vel den som svinga bommen ut og inn som først ga seg, det vart for varmt.

Det var mange båter som lå her da vi ankret opp, men i løpet av kvelden forsvant alle, slik at vi fikk ha denne nydelige bukta for oss selv. I Kroatia er vannet så klart att en ser mange meter ned i sjøen. Vi kunne se om ankeret var fast og slapp å tvile på det. For de yngste var det å se all fisken som svømte rundt oss fasinerende, og yngstemann som er en ihuga fisker, fikk den første fisken etter at oppvaskvannet hadde lokket hundrevis med fisk inntil båten. Det ble ikke den siste fisken den gutten fikk.

I byen Jelsa fikk vi de flotteste og største iser jeg har sett. En blir advart mot å spise is i utlandet, men isen i Kroatia kan sterkt anbefales. Det er den beste isen jeg har spist noen gang.

Servitørene gikk i skytteltrafikk med alle våre 9 iser, espresso, cola og vann. Prisnivået i Kroatia er halvparten av det det koster i Norge. Den største kostet ca.80 Kuna, de andre rundt 50

Den største isen fikk Ildri. En blir rent mett, før en har begynt å spise. En turist kom snikende inn med kamera for å ta bildeav herligheten. Det er is, krem og frukt i mengder. Isen vakte mildt sakt oppsikt.

Mer følger en annen dag…..

Endelig er singelen på plass!!!

 

Da jeg stod opp i dag tidlig, lå der en hyggelig melding på min bedre halvdels telefon med beskjed om at det er hvit singel å få kjøpt på Langhus Hagesenter.  Etter en telefon dit var singelen og tilhenger bestilt, ett tonn med singel i stor sekk. Det blir noen bøtter å bære…….

Etter å ha bært opp ca.600-700 kg ble det nok. Heldigvis har vi en hyggelig nabo som vil ha samme type singel på andre siden av gjerdet, så beleilig… da ble vi kvitt resten.

Det ble slett ikke så værst, om jeg skal si det selv :)

Nå mangler det bare ett strøk til med grå maling på gjerdet, samt hvitt rundt kantene.  Terassegulvet skal ha ett strøk til med beis, så nå venter jeg bare på sola……

Her har jeg sprayet to krukker med svart maling, og med hvit singel på toppen, så ble det ganske bra. 

En liten hilsen til Krepsemor- så stor har blodbegerplantene blitt, som jeg fikk av deg i mai.  Den kan selvfølgelig ikke sammenlignes med den du hadde i drivhuset, men med rikelig gjødsel, varme og omtanke så blir den forhåpentligvis større.

En lørdagskveld på Bonden

 

I nydelig solskinn gikk Wenche og jeg ned til Bonden på Nesoddens vestside for å bade i syvtiden om kvelden. Det var ikke så lett å finne en brukbar plass å komme seg ut i sjøen, enten var det bratt eller glatt, tang eller tare og spisse steiner. Men for den som liker å stupe, er det helt ypperlig. Langt borte kan vi skimte Steilene, kjente øyer i Oslofjorden.

Badeområde på 1,6 da med 40 meter strandlinje og svaberg med fiskemuligheter nedenfor Bjørneskrenten ved Alværn. Stien ned til stranden er svært vanskelig og bratt, står det å lese på kommunens sider. For to “spreke”damer var det ikke spesielt vanskelig å gå.:)

Jeg har aldri vært på Bonden, bare sett område fra sjøsiden. Siden vi har båten vår liggende på Kavringen, øya ligger innenfor Ildjernet, og skal vi utover Oslofjorden, går vi forbi Bonden. Hvorfor det heter bonden vet jeg ikke, det kan ikke ha noe med jordbruk å gjøre, her er det så bratt at selv en hest ville ha problem med å gå her.  Geiter hadde i grunn gått veldig bra :) de hadde iallefall holdt vegetasjon rundt stien ren og fin, kanskje??

 

Øya Ildjernet, den grønnestripen øverst på bildet, ligger nord om Bonden. Wenche har bestemt seg for at her vil hun bade. Jeg må bare innrømme at jeg kan ikke fordra å bade med tang og tare rundt bena, så det ble ingen bading på meg.  Jeg angret litt etterpå, tenk å være så pysete!!!

Frydefull latter, det var forfriskende deilig. Temperaturen var ikke så mye å skryte av, men hva gjør vel det?  Mens Wenche tar en dukkert, så får jeg ta bilder av stedets rike fauna i stedet.

Bildene er tatt den 4 juni, pinseaften altså, og sommeren har så vidt kommet.

Hva de heter vet jeg ikke, men vakre er de.

Kvelden ble avsluttet hjemme hos Wenche med deilige reker og tilbehør, mens sola dykker ned i vinglasset mitt. Hvor vakkert og stille det kan være ved Oslofjorden en sen kveld.

Snart i mål!!!

Armene ble noe lange etter å ha bært opp alt dette. Jeg måtte faktisk bære like mye belegningsstein til, for å få nok.

Ikke helt snorrett, men greitt…Har lagt lecakuler langs steinene og håper det hjelper mot frosten, når den en gang kommer :)

Ferdig resultat. For å skryte litt, så synes jeg det ble ganske bra :)

Nå mangler det bare å få hengsler på porten, samt to strøk med maling så er bakhagen ferdig.

Jeg glemte selvfølgelig att terrassegulvet skal beises med 2 strøk lys beis så snart det blir opplett.

Bare en uke til ferien begynner……

Endelig er terassen ferdig

Våren 2008 begynte vi å bygge terasse på baksiden av rekkehusleiligheten.  Jeg hadde i lengre tid gått og vært misfornøyd med hvordan det så ut.  Da invasjon av iberiasnegelen var på sitt verste, orket jeg ikke å være i bakhagen. De hæslige sneglene spiste opp det meste av mine planter, jeg bestemte meg for at nok er nok.  Nå ville jeg opp fra bakkenivå til en tilværelse uten snegler :)

Slik så hagen ut i høsten 2007. Ujamne steinheller, masse maur og snegler. Og plenen er ikke mye å skryte av, den heller.

I juni 2010 så det slik ut.  Vi diskuterte frem og tilbake hva vi skulle gjøre videre, og vi kom aldri frem til en løsning som begge var fornøyd med.  Dermed ble vi ikke ferdige den sommeren heller.  Vinteren gikk……

Ett trappetrinn må vi ha, det var vi enige om.  Ikke noe tull når min bedre halvdel skal bygge noe. Det støypes, sages og skrues, dette kommer til å vare i mange, mange år….

Først ble det en liten utvidelse av terassen, og i går ble trappetrinnet ferdig…Jippi!!!!!!!

Nå gjenstår det bare å ramme inn bedet med kongsgård beleggningstein.(som vi løyvde etter å ha steinlagt  inngangspartiet på fremsiden av huset). Duken  mellom plantene skal dekkes med bark.

Nærmest trappen skal det legges mer barkduk som skal dekkes med hvit singel. Det blir gangveien bort til naboen.  Nå mangler det bare ett gjerde og en grind mot naboen, det ble kjøpt inn i fjor.

Nå begynner jeg å bli skikkelig fornøyd :)

Ett lite mirakel i hagen

 

Jeg har i noen dager gått å ventet på at denne store knoppen skal gi meg en overraskelse.

Det ble bare en blomst i år, men til gjengjeld ble den utrolig vakker, ikke sant?