Det har blitt en litt lengre bloggpause enn opprinnelig tenkt. Det å skrive om ferielykke opp i all den grusomheten som vi alle opplevde den 22.juli føltes helt feil.
En uke etter tragedien tok jeg meg en tur til byen for å se med egne øyne på det enorme blomsterhavet utenfor Domkirken og eller i byen. En blir helt rørt av å se hvordan alle stiller opp med å vise sin medfølelse i form av blomster ,bamser, lys og peronlige skrevne hilsener.
Samtidig blir en helt satt ut av de enorme ødeleggelser bomben har forårsaket. At ikke flere omkom er ett under, det kan en mest sannsynlig takke regnværet og ferieavviklingen for, og at det var fredag ettermiddag.
Det å kunne se alt med egne øyne og få legge på en blomst, var min måte å prøve å få det ut av systemet. Jeg og min familie er av de heldige som ikke ble personlig rammet, vi ble bare personlig rystet helt inn i sjelen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar